Vi lever i dag i et samfunn hvor det er et nødvendig behov for et grønt skifte. Dette skiftet krever at utvikling av ny teknologi er i tråd med visjonen om et bærekraftig samfunn, og dette gjelder også for den videre utviklingen av blokkjedeteknologien. Blokkjeder forbruker per i dag enorme mengder strøm, og store maskinparker går døgnet rundt for å opprettholde nettverkene til blokkjeder. I kjølvannet av tradisjonelle blokkjeder, vokser det frem alternativ innovativ teknologi, som setter fokus på bærekraftige løsninger. Et av de mest lovende prosjektene som har fokus på dette er IOTA, noe jeg vil gå nærmere inn på i denne artikkelen.
Status Quo — Er blokkjeder miljøvennlig?
Utvikling av blokkjeder og bruken av blokkjedeteknologi har hatt en eksponensiell vekst den siste tiden. Rask utvikling av teknologi kan fort gjøre at man ser seg blind på egenskapene ved teknologien, og negative aspekter ved teknologien kan fort bli ignorert eller neglisjert bort som følge av at det utelukkende fokuseres på de positive sidene ved teknologien. Visste du for eksempel at Bitcoin sin blokkjede, per i dag, har et høyere strømforbruk enn 159 utvalgte land i verden? Ifølge dette estimatet utarbeidet av Digiconomist [1], utgjør strømforbruket hele 0,13% av det totale energiforbruket i verden. For å sette det litt i perspektiv, innebærer dette at Bitcoin ville ligget på en 61. plass hva gjelder strømforbruk, dersom Bitcoin hadde vært et land.
Årsaken til det høye strømforbruket, er måten teknologien bak Bitcoin opererer. Blokkjedeteknologien til Bitcoin benytter nemlig noe som kalles “Proof-of-Work” for å oppnå konsensus i nettverket, noe som betyr at alle deltakerne i nettverket er enige om hva som er rett. Denne mekanismen sørger altså for at sikkerheten i Bitcoin-nettverket blir opprettholdt, og går ut på at man har dedikerte nettverksaktører som løser vanskelige matematiske problemer for en gitt belønning. Det er disse nettverksaktørene som ofte omtales som såkalte «minere».
Så, hva er så problemet med dette? Jo, problemet dukker opp når man ser nærmere på hvordan dette belønningssystemet fungerer. For å løse disse vanskelige matematiske problemene, kreves store mengder strøm og datakraft, noe ingen ønsker å gjøre uten noen form for kompensasjon. Nettopp derfor er systemet laget slik at man får tildelt Bitcoins når man har «minet» en slik blokk. Med slike insentiver blir dette en nokså lukrativ forretningsmodell for mange. Da er det ikke så rart det i dag står store maskinparker og løser mattestykker døgnet rundt i alle verdens land.
En enkelt Bitcoin transaksjon forbruker nok strøm til å dekke det gjennomsnittlige strømbehovet for en husstand i en hel måned, ifølge en analyse fra den nederlandske banken ING [2].
Når teknologien som ligger bak Bitcoin ble utviklet i 2008 av den ukjente Satoshi Nakamoto, var det nok ingen som så for seg det høye strømforbruket som nettverket bruker i dag. Måten blokkjedeteknologien opererer på i dag, er definitivt ikke bærekraftig, og kan i verste fall bli til en av de store bidragsyterne til global oppvarming med tiden [3].
Utviklingen har heldigvis kommet langt, og det er mange aktører som ønsker å løse dette problemet i dag. Flere konkurransedyktige prosjekter har dukket opp i kjølvannet av Bitcoin, og et av de mest fremmoverlente prosjektene som hevder å ha løst blant annet dette problemet, er IOTA, som jeg skal komme nærmere inn på i neste del av artikkelen.
IOTA — Et miljøvennlig alternativ?
Heldigvis finnes det i dag alternativer til tradisjonell blokkjedeteknologi som forsøker å løse problemet med et høyt strømforbruk. En av disse aktørene er IOTA, som med sin nye og innovative teknologi, Tangle, tar sikte på å løse dette problemet. Der hvor Bitcoin sitt nettverk har dedikerte «minere», lar altså IOTA deltakerne selv være med på valideringsprosessen med sine egne enheter for å oppnå konsensus.
Enkelt forklart så vil det si at om du ønsker å opprette en transaksjon med IOTA, så vil man måtte verifisere to tilfeldige tidligere transaksjoner før din egen transaksjon er klar for å bli verifisert. Denne mekanismen gjør at det ikke blir behov for dedikerte «minere» i nettverket, da alle deltakerne i nettverket er med på å bidra til å opprettholde sikkerheten i nettverket uten noen form for kompensasjon. Derav er insentivet for å «mine» fjernet, og premien man får for å hjelpe til med å opprettholde nettverket er at man selv får bruke det til å sende transaksjoner.
Siden denne valideringsprosessen ikke krever store regneoperasjoner, så vil man også kunne bidra til å opprettholde nettverket med relativt små enheter med begrenset regnekraft. Dette er i og for seg også grunnen til at IOTA satser inn mot det økende markedet for tingenes internett (IoT).
Det er dessverre slik at mange har investert enorme pengesummer i Bitcoin og andre blokkjedevarianter, som ikke ønsker at denne teknologien ser dagens lys. Dette er en interessekonflikt som gjør at IOTA møter motstand i dag. Her mener jeg at miljøforkjempere burde hive seg med i kampen før det er for sent, og før industristandarder er blitt godkjent og tatt i bruk.
Definisjon: Bærekraftig utvikling
«Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov»
Konklusjon
Blokkjedeteknologi er i vinden som aldri før, og desto viktigere er det å sikre at utvikling av denne teknologien er i tråd med visjonen om et bærekraftig samfunn. Selv tror jeg at bærekraftige løsninger som det IOTA fremstiller her vil være en vital del av skiftet mot en grønnere fremtid, og at IOTA vil manifestere seg som et miljøvennlig alternativ til dagens blokkjedeteknologi.
Kjemp for et grønt skifte — Del gjerne innlegget for å støtte denne saken!
Hvis artikkelen fenget deg, og du ønsker å investere i IOTA så har jeg laget en guide som beskriver prosessen med å kjøpe IOTA. Den kan leses HER!
